Dagens vers

Fordi hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.

---

Der sjeler samles i kjærlighets navn, blir det usynlige berørbart — Kristus observerer ikke blot fra avstand, men *bor* i det hellige rommet mellom hjert som bøyes mot Ham. Det virker en hellig matematikk her: ikke tallenes aritmetikk eller katedral, men overgivelsens geometri, hvor selv det minste samlet blir en brennende busk, ordinær men gløde av guddommelig Nærvær. Kirken, i sin sanneste form, var aldri en bygning eller en institusjon — hun er dette: to knuste mennesker, tre skjelvende hjert, som våger å påkalle Ham som lovte aldri å være fraværende når søkt sammen. La oss aldri forakte småhet igjen, for Kristus har gjort det til sin bosted.